I etterkant av at coronaen brøt ut er det mange av oss som kjenner på ansvaret for å ha et godt og effektivt renhold for å passe på at vi forhindrer smitte.
Vi som er i renholdsbransjen kan være med på å skape trygghet hos engstelige kunder og ansatte ved å ha gode rutiner ved forebyggende renhold og smitterenhold ved utbrudd av sykdom.
Dokumentasjon, gode rutiner og sporbarhet er ekstra viktig når det kommer til smitterenhold. Mange kan føle at det er et uoverskuelig fjell å skulle komme i gang med å lage smittevernprosedyrer og en kan være redd for å gjøre feil eller glemme viktige ting.
Derfor har vi laget et eksempel på hvordan man kan lage en rutine for smitterenhold for å hjelpe dere igang.
Hva bør den inneholde?
En smittevernprosedyre bør inneholde alt av informasjon en renholder trenger for å minimere risikoen for smitte eller å kunne bryte smittekjeden om det er utbrudd av sykdom.
Smittekjeden:
Den bør inneholde en plan over fornuftige tiltak en bør innføre for å forebygge sykdom.
Tiltakene bør være økt renhold i perioden det er fare for smitte, særlig på steder som berøres hyppig. I tillegg kan det være lurt å henge opp FHIs trinn-for-trinn plakat om "Håndvask" ved alle servanter, på kjøkken og lignende plasser.
Sett også frem engangshåndklær/tørkepapir og evt hånddesinfeksjonsmidler.
Ekstratiltak ved fare for smittespredning
Her er et eksempel på tabell for ekstratiltak man bør iverksette.
Store tabeller med mye tekst kan være tungvint for renholderne, så det er en idè også å lage en enkel plantegning og så markere alle hyppig berøringspunkter. Da blir det enkelt for renholderen å sjekke hva som skal rengjøres og eventuelt desinfiseres.
Det finnes flere gode 3D-apper som er gratis, hvor du enkelt kan lage deg en plantegning.
Her er et eksempel på hvordan de kan se ut:
Det kan også være lurt å lage en tabell for "egenkontroll" hvor alle berøringspunktene er listet opp så man er sikker på at ingen blir glemt.
Der kan man registrere hvilket vaskemiddel eller desinfeksjonsmiddel som ble brukt, hvor lang virketiden var og hvilken dato og klokkeslett det ble rengjort.
Det gir god sporbarhet, som er viktig når man driver med smitterenhold.
Ved sykdomsutbrudd
Er det derimot registrert tilfeller av smitte bør det utføres smitterenhold med nedvask og desinfisering av lokalene.
Vær særlig nøye i området hvor den smittede personen har oppholdt seg.
Dette bør du ha gode rutiner på:
- Personlig verneutstyr
- Hvilke desinfeksjonsmidler som skal brukes og hvilken virketid de skal ha
- Hva slags utstyr som skal brukes
- Hvordan utføre renholdet og desinfiseringen
|
|
Personlig verneutstyr
Her er et eksempel på rutine for verneutstyr ved smitterenhold:
Desinfeksjonsmidler
Rutinen bør inneholde hvilke midler en kan bruke og informasjon om dosering og virketid.
Det er veldig viktig at virketiden overholdes, ellers er det fare for at overflaten ikke blir desinfisert skikkelig.
Her er et eksempel på rutine for bruk av desinfeksjonsmidler:
Rutine for bruk av renholdsutstyr
En må være veldig nøye med at man behandler utstyret riktig når man har smitterenhold.
Siden bakterier og virus er usynlige så er det fort gjort at man drar med seg smittestoffer der man minst tenker det.
Har du sett den tankevekkende videoene til FHI om "den usynlige utfordringen"?
Anbefales! Det gir en vekker og viser hvor lett bakterier og virus spres om man ikke er har gode rutiner.
Her er et eksempel på rutine for bruk av utstyr:
Hvordan utføre renholdet og desinfiseringen
Ved nedvask er det som regel tilstrekkelig å følge den regelmessige renholdsplanen dere vanligvis bruker, men man tar selvfølgelig en fullstendig rengjøring av lokalene iht. til planen. I tillegg er det behov for desinfisering.
Ønsker du tips til regelmessig og periodisk renhold så kan du lese om det HER
Her er et eksempel på rutine for desinfisering:
1. Rengjør først overflaten
- Synlig søl og flekker vaskes/tørkes vekk med tørkepapir eller klut.
Er det mistanke om flekker som kan inneholde smitte (spytt, blod, urin, oppkast etc) brukes det kun engangsutstyr som deretter kastes i tett, gul plastpose.
- Rengjør iht. renholdsplan, men bruk kun utstyr som er beregnet på smitterenhold. IKKE bruk utstyr som brukes til daglig renhold.
2. Påfør desinfiseringsmiddel
Ved bruk av klor:
- Om flaten tåler klor, vask over med godt fuktig engangsklut eller tørkepapir.
For dosering se bilde under "Desinfeksjonsmidler" lenger opp i artikkelen.
- La produktet virke i 10 min. Det må være synlig fuktig hele tiden for å desinfisere skikkelig.
NB: Gjør en liten test på et lite synlig sted for å være sikker på at overflaten ikke blir skadet.
- Etter 10 min tørker du over med en lettfuktig engangsklut eller tørkepapir.
Ved bruk av biocid:
- Påfør biocidblandingen med sprayflaske, engangsklut eller tørkepapir, se etikett for blandingsforhold.
- La produktet virke i 15 min. Det må være synlig fuktig hele tiden for å desinfisere skikkelig.
- Skal ikke tørkes av. Produktet virker også forebyggende når det blir liggende igjen på overflaten.
Ved bruk av sprit:
- Brukes ufortynnet.
- Spray på eller legg ut med klut/tørkepapir på ren og tørr overflate.
- Legg ut tilstrekkelig slik at overflaten er fuktig i min. 1minutt.
- Skal ikke vaskes av, flaten er steril etter inntørking og sprit skader ikke overflater.
- Unngå søl på polishflater og lakkerte flater, sprit kan skade overflaten.
Om du kunne tenke deg den fullstendige prosedyren i word-format må du gjerne kontakte oss.
Den er kun ment som et eksempel som inspirasjon for å lage din egen skreddersydde prosedyre som passer til akkurat det lokalet dere har renholdet i eller som en generell prosedyre til smitterenhold.
Kilde:
FHIs smitteveiledere:
"Råd til sykehjem under covid-19-pandemien"
"Barnehager og smittevern-veileder for helsepersonell"
"Rengjøring og desinfeksjon ved covid-19 til sektorer utenfor helsetjenesten"
Legemiddelverket: "Veiledning i bruk av kjemiskedesinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- ogsykepleie"