Alle som driver med renhold har vært borti datablader.
Det kan oppleves som et mas å skulle pine seg igjennom side opp og side ned med masse tekniske detaljer.
Informasjon om eksponeringskontroll, reaktivitet, persistens og bioakkumulasjon kan gjøre at vi kan tenke at dette er kun informasjon for de som sitter på toppen med lederansvar, eller et nødvendig onde som følge av byråkrati fra arbeidstilsynet og andre myndigheter.
Men, sikkerhetsdatablader, eller SDS som man kaller de, inneholder også verdifull informasjon for oss som bruker vaskemiddelet. Det viser hvordan vi kan bruke vaskemiddelet trygt og viser hvilke potensielle farer vi bør være oppmerksom på.
Her kommer en kort oversikt over de forskjellige avsnittene i datablader.
Vi kommer til å gå mest i dybden på de som vi synes inneholder viktigst informasjon for renholdere, og helt til slutt lager vi en kort oversikt over de viktigste punktene man bør skrive seg bak øret.
Avsnitt 1: Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og av selskapet/foretaket
Dette blir som en innledning som sier noe om hva slags type produkt det er og hva det brukes til. I tillegg skal det gis opplysninger om ansvarlig leverandør av produktet.
Til sist skal også opplysninger om aktuelle nødnummer finnes, i tilfelle det har oppstått en ulykke med vaskemiddelet.
For eksempel om noen har blitt eksponert for klorgass, eller fått en sprut med etsende kjemikalier i øyet. Da kan det være godt å vite hvem man kan ringe til for å få hjelp og veiledning om hva man bør gjøre.
Typiske nummer du vil finne her er Giftinformasjonen eller legevakten.
Ha en egen vernestasjon i bøttekottet
Altfor ofte så ser man behovet for en vernestasjon med førstehjelpsutstyr i det uhellet er ute.
Da er det jo ofte litt sent å begynne å tenke på at nå hadde jammen vært kjekt med øyeskyll i nærheten.
Hvorfor ikke sette deg som mål om å få opp vernestasjoner i alle bøttekott eller ha en liten koffert med litt førstehjelpsutstyr i bilen?
Det trenger ikke være kjempe omfattende, bedre å ha noe enn ingenting.
For de som bruker kjemikalier til daglig kan det være praktisk om den inneholder:
- Øyeskyll
- Plaster
- Brannsårgel hvis man får etsende væske på seg
- Litt verneutstyr som absorbenter, enganshansker, vernebriller, "glatt gulv"-skilt, pH-indikator strips osv.
- Det er også en idè å ha en plakat med nødnummerne lett tilgjengelig
- Databladene bør også være lett tilgjengelig for alle som jobber med produktene, det er faktisk et krav fra myndighetene.
Mange bruker et intranett, en skyløsning eller permer hvor man har alle SDS tilgjengelig.
Må man på legevakten er det lurt å ha med seg databladet. Det gjør det lettere for legen å vite hvilken behandling som trengs
|
|
Avsnitt 2: Fareidentifikasjon
Avsnitt 2 er et av de viktigste avsnittene. Det viser et sammendrag av eventuelle farer du bør være oppmerksom på når du bruker produktet.
Om du kun har tid eller ork til å lese ett avsnitt, så er det dette du bør ta!
Særlig fare- og sikkerhetssetningene inneholder viktig informasjon, både om potensielle farer, og ikke minst hva du bør gjøre om du har hatt et uhell med vaskemiddelet.
Ta for eksempel klor.
Klor er jo et veldig vanlig produkt som mange av oss bruker ukentlig uten å tenke at man må være ekstra forsiktig, men klor kan utvikle giftig klorgass om man blander den med syrer.
Det vil si at om du har konsentrert klor og blander den i toalettet med for eksempel en sterkt sur kalkfjerner, så kan det være skummelt.
For å vite om produktet du bruker kan reagere når det blandes med andre produkter så får du opplysninger om det i punkt 2.2 og 2.3 i databladet.
Avsnitt 3: Sammensetning/opplysninger om bestanddeler
Her må produsenten oppgi alle merkepliktige råvarer som er brukt i vaskemiddelet.
Denne seksjonen er kanskje ikke kjempe spennende, men det kan være kjekt å vite litt om sammensetningen av produktet. Særlig om du skal sammenligne flere produkter og lurer på hvem som er mest effektivt.
For eksempel så er en kalkfjerner med høyt innhold av fosforsyre ofte mer effektiv enn en som inneholder mest svovelsyre. Det er fordi fosforsyre er best på uorganisk smuss som rust og mineraler, mens svovelsyre er best på organisk smuss som fett og hudrester.
Eller du kan se om en type klor er mer konsentrert enn en annen ved å se på hvor mye natriumhypokloritt middelet inneholder.
Her er et eksempel på klor fra to forskjellige produsenter.
Den ene er til konsummarked og den andre er til proffmarked.
Ser du hvem som er hvem?
Der ser du den øverste inneholder mer enn 5% natriumhypokloritt, mens den underste inneholder 4%.
Den øverste inneholder også mer lut, der ser vi den inneholder 1-5% natriumhydroksid, mens den nederste inneholder 0,1-1%.
Ut i fra det vet vi at den øverste vi ha mer vaskekraft og er mer konsentrert, og er derfor proffproduktet.
Avsnitt 4 og 5: Førstehjelps- og brannslokkingstiltak
Punktene i avsnitt 4 er litt mer utfyllende enn det som allerede er blitt oppgitt i avsnitt 2. Her kan du også få tips til hva slags førstehjelpsutstyr du bør ha tilgjengelig.
Brannslokkingstiltak er mest for brannmannskap om det skulle ha gått virkelig galt. Dette er ofte mest aktuelt hvis det er store volumer eller produkter som er særlig brannfarlige som sprit eller løsemidler.
Avsnitt 6: Tiltak ved utilsiktede utslipp
Dette er mest av miljøhensyn og mest relevant for de som har store kvantum av produktet i forhold til en renholdsbedrift med noen få kartonger med merkepliktig vaskemidler på et lager.
Si det foreksempel er et fiskemottak eller en industribedrift som har flere IBC-containere med tusenvis av liter klor stående. Om det skulle bli utslipp av noe slikt rett ut i en elv, så vil det få alvorlige konsekvenser for dyrelivet!
Hvor mange ganger har ikke stakkars Akerselva fått seg en knekk på grunn av uhell med utslipp av klor!
Avsnitt 7: Håndtering og lagring
Her får man vite hvordan produktet bør lagres både for at det skal være trygt, men også for å få lengst holdbarhet på vaskemiddelet.
Man kan kanskje tenke at vaskemidler holder da nesten evig, og i mange tilfeller har de veldig lang holdbarhet, men det finnes unntak.
Polish og gulvbehandlingsprodukter er ofte "ferskvare", de kan sammenlignes med maling. Har du et spann som har stått i et par år, så er den ganske ubrukelig etterhvert.
Klor er absolutt ferskvare. Det er flyktig, det vil si at effekten minker ved feil lagring og om produktet lagres over lang tid.
Løsemidler som petroleumsbasert impregnering, booster, sprit osv er også flyktige. Om du lar de stå uten kork over lenger tid så fordamper løsemidlene og effekten kan minke.
Visste du?
Klor brytes ned til salter og vann om det utsettes for sollys over lenger tid.
Det er grunnen til at klor alltid kommer på blå kanner.
|
|
Avsnitt 8: Eksponeringskontroll/personlig verneutstyr
I punkt 8 i sikkerhetsdatabladet får du gode tips om hva slags verneutstyr som er lurt å bruke for å jobbe på en trygg måte.
Dette avsnittet er kanskje mest aktuelt å sjekke om produktet er etsende eller har annen faremerking.
Her kan du også få gode tips til hva vernestasjonen kan inneholde.
Vi fortsetter med eksempelet med klor.
Avsnitt 9: Fysiske og kjemiske egenskaper
I denne seksjonen listes alt av tekniske detaljer opp for produktet og er nok mest interessant for produsenter.
pH er vel det som er mest aktuelt å sjekke om du spør oss, men for enkelte spesialprodukter så kan det være andre ting som kan være vesentlig også, for eksempel flammepunkt eller egenvekt.
Avsnitt 10: Stabilitet og reaktivitet
Her får du viktig informasjon om hva som kan være potensielt farlig med produktet og forhold du bør unngå.
For klor så må man som nevnt aldri blande det med syrer. Men du kan også få informasjon om hvilke overflater produktet er aggresiv mot, høykonsentrert klor kan være tøft mot aluminum og andre lettmetaller.
Avsnitt 11 og 12: Toksikologiske og økologiske opplysninger
Toksikologiske opplysninger betyr bare hvilke helsefarer som er forbundet med produktet. Det synes vi ofte dekkes godt i avsnitt 2, 8 og 10, i hvertfall på kjemikalier som kun er merket etsende eller med varseltegn.
Hadde produktet derimot vært merket med kronisk helsefare, da hadde vi nok kikket igjennom punkt 11 også, da ville vi sett hva slags kroniske farer det gjelder. Er stoffet kreftfremkallende, eller reproduksjonsskadelig for eksempel.
Nå er Norge og EU heldigvis veldig strenge på kjemikaliebruk og det er veldig sjeldent vi kommer over stoffer som er merket kronisk helsefarlige. Disse er i tillegg på egne lister som tas opp til vurdering jevnlig, og som man forsøker å forby og bytte ut med mer trygge produkter.
Økologiske opplysninger gir informasjon om miljøfarene med produktet.
For klor vil det som oftest stå "Meget giftig for liv i vann." Det kan jo Akerselva skrive under på, som vi snakket om tidligere i artikkelen.
Men igjen, det gjelder kun hvis det er store mengder klor i konsentrert form. Mindre utslipp av fortynnet produkt er sjeldent noe problem, så det er ingen grunn til å bli overnervøs!
Avsnitt 13 og 14: Sluttbehandling og Transportopplysninger
Ikke kjempe viktige avsnitt om du spør oss.
Punkt 13 inneholder informasjon om avfallshåndtering. Det kan jo være aktuelt om du har store mengder med gamle varer du trenger å kaste.
Avsnitt 14 er mest for transportører og sjåfører som frakter varene. Der kommer det frem hva de bør tenke på for å transportere midlene trygt.
Avsnitt 15 og 16: Opplysninger om regelverk og Andre opplysninger
Da er vi kommet til de siste avsnittene i sikkerhetsdatabladet, endelig tenker du kanskje!
De to siste punktene er mest hvilke regelverk databladet er basert på, og litt tilleggsinformasjon som er mest aktuelle for produsenter og tilsynsmyndigheter som arbeidstilsynet og miljødirektoratet, synes vi.
Nå har vi vært igjennom hele databladet.
Skal vi ta en oppsummering av de avsnittene som er aller viktigst for de som driver med renhold?
Viktigste punkter:
- Avsnitt 1: Telefonnummer til giftinformasjonen og evt lege
- Avsnitt 2: Merking, faresetninger og sikkerhetssetninger
- Avsnitt 3: Informasjon om innholdsstoffene og hvor konsentrert produktet er.
- Avsnitt 4: Tips til førstehjelp
- Avsnitt 8: Anbefalt verneutstyr
|
|
- Avsnitt 9: pH
- Avsnitt 10: informasjon om hva som kan være potensielt farlig med produktet og forhold du bør unngå
- Avsnitt 11: Utfyllende informasjon om helsefarer. Lurt å sjekke hvis produktet er merket "Helsefarlig" eller "Dødelig".
- Avsnitt 12: Utfyllende informasjon om miljøfarer. Aktuelt hvis produktet er merket "Miljøfarlig"
|
|