Risikovurdere vaskemidler

Hovedbilde risikovurdering.jpg

Hvordan gjør man det?


Risikovurdering – hvor skal man begynne?

Mange sertifiseringer kan kreve det, som Miljøfyrtårnet og ISO, eller kundene dine kan kreve at du har risikovurdert vaskemidlene dere bruker.

Heldigvis høres det mer skummelt og vanskelig ut enn det egentlig er, dette får du til!

Aller først så må vi jo si at det å ha en risikovurdering for vaskemidlene dere bruker er lurt å ha. Ikke bare fordi noen andre krever det av dere. Det er jo først og fremst for at dere som jobber med vaskemidlene skal kunne jobbe trygt og for at man bruker midlene riktig, sånn at man ikke skader overflatene man rengjør.


Hva er en risikovurdering?

arbeidstilsynets hjemmesider sies det blant annet:

  • En systematisk kartlegging og vurdering av alle forhold i arbeidet som kan føre til personskader, helseplager eller sykdom


Ojda, det høres jo veldig vanskelig og akademisk ut, men det høres verre ut enn det er, lover!

Man kan lage en risikovurdering for alt mulig.
For mer abstrakte ting som prosesser, hvordan man jobber, for selve arbeidsplassen, for eksempel et rom eller et helt lokale osv
Eller for å risikovurdere konkrete ting som vaskemidler, som vi skal gjøre i denne artikkelen.

Så for å ta utgangspunktet i definisjonen til arbeidstilsynet så kan vi si det mer folkelig:

  • Gå igjennom alle vaskemidlene dere bruker som kan være helseskadelig eller som kan skade overflater og kom med forslag til hva man kan gjøre for å minimere risikoen for en skade

 



Definisjon fra arbeidstilsynet:

  • En systematisk kartlegging og vurdering av alle forhold i arbeidet som kan føre til personskader, helseplager eller sykdom


Eller for å si det mer folkelig:

  • Gå igjennom alle vaskemidlene dere bruker som kan være helseskadelig eller som kan skade overflater og kom med forslag til hva man kan gjøre for å minimere risikoen for en skade


 

 



Ordforklaringer:

 

  • Risiko: Alt som kan forårsake skade eller få en negativ konsekvens.

  • Risikovurdering: Et verktøy for å identifisere uønskede hendelser og risikoen for at disse skal inntreffe. Gjøres ofte i form av en matrise.

  • Tiltak: I denne sammenhengen; alt du gjør for å redusere risiko.
    F.eks. alltid bruke hansker om det er et vaskemiddel som er merket etsende. Da er tiltaket å bruke hansker.

  • Redusert risiko: Å ha gjort noe med en situasjon som gjør at det nå er mindre farlig.
    F.eks. om du kjører bil og tar på bilbelte så er risikoen for at du blir skadet redusert om du skulle krasje.

  • Matrise: en form for beregningsmodell som ofte brukes når vi gjør en risikovurdering. Se eksempel under «Hvordan foreta en risikovurdering»

 

 

 

 

Hvordan foreta en risikovurdering

Eks risikomatrise.png


Veldig ofte så er en risikovurdering laget som en matrise.

Matrise – hva er nå det da?

I denne sammenhengen, så er det er en tabell som gir poengsum utifra hvor sannsynlig en situasjon er og hvor alvorlig konsekvensen kan være.

Jo høyere poengsum, jo høyere risiko.

Det gjør det lettere for deg å vurdere om dere trenger å treffe tiltak som kan redusere risikoen.

Her er et eksempel på hvordan den kan se ut:

Risikomatrise horisontal.png

Den øverste raden står for hvor stor konsekvens en hendelse får og er delt inn i:

  • Liten konsekvens
    Det vil si at om det skulle skje så er det ikke så farlig
    Derfor har den poengsummen 1

  • Middels konsekvens
    Om noe skulle skje så kan det være farlig eller innebære risiko
    Den har poengsummen 2

  • Stor konsekvens
    Om noe skulle skje så er det farlig eller får alvorlige konsekvenser
    Den har poengsummen 3

Risikomatrise vertikal.png

Kolonnen helt til venstre viser hvor sannsynlig en hendelse er og er delt inn i:

  • Meget usannsynlig
    Det vil si at det kommer neppe til å skje
    Det har poengsummen 1

  • Sannsynlig
    Det kan skje
    Det har poengsummen 2

  • Meget sannsynlig
    Skjer ofte eller vil mest sannsynlig skje
    Det har poengsummen 3

Senere skal vi se hvordan vi bruker poengsummen

 

Eksempel på risikovurdering av vaskemidler


Nå som vi har sett litt på bakgrunnen og skjønner mer av hva en risikovurdering er, så kan vi sette i gang med jobben å risikovurdere vaskemidlene vi bruker.

 

 


Tips:

Bruk datablad og etikett for å få ideer til risiko og tiltak.

Begynn med vaskemidler som er merkepliktige, det er jo de som det er knyttet mest risiko ved.

 

 

 

Når vi gjør en risikovurdering av et vaskemiddel så begynner vi med å finne ut hvilke scenarioer som kan skje, hva er størst risiko med produktet? Så tenker vi på hvor sannsynlig det er at det kan skje.

Det er lurt å sjekke etiketten og databladet for produktet. De inneholder informasjon om mulige risikoer.

La oss ta et par eksempler:

NSP Maxime Dagligrengjøring


Maxime utsnitt SDS.jpg

Vi begynner med den horisontale linjen i matrisen, hvilken konsekvens kan produktet ha?

Som vi ser av bildet fra databladet så er ikke Maxime Dagligrengjøring merkepliktig.
Det vil si at det ikke er etsende eller irriterende, og det vil derfor ikke få store konsekvenser om man får det på seg.

Vi kan derfor si at det vil få konsekvenskategori: «Liten konsekvens» og det får poengsum 1

Så ser vi på den vertikale kolonnen, hvor sannsynlig er det at man kommer borti produktet eller at en hendelse kan oppstå?
Fordi det er et daglig rengjøringsmiddel så brukes det ofte og det er derfor stor sannsynlighet for at en hendelse oppstår.

Vi kan derfor si at det får sannsynlighetskategori: «Meget sannsynlig» og det får poengsum 3


Så multipliserer vi sammen poengsummen: 1 x 3 = 3 Vær Oppmerksom

Risikovurdering Maxime.jpg

Det vil si at selv om produktet i seg selv ikke er så veldig farlig så er det allikevel lurt å være obs fordi man bruker produktet så ofte og det øker risikoen for at en negativ hendelse kan skje.

For eksempel om vi er plaget av eksem eller har sart hud så kan det være lurt å vurdere å bruke hansker, selv om produktet ikke er etsende.

Eller det kan være lurt å vurdere å bruke vernebriller om man vet at man skal bruke produktet på en sånn måte at det er fare for sprut i øyet.

NSP Kal-X


Vi tar et eksempel til, denne gangen tar vi et produkt som er merkepliktig, nemlig Kal-X.

Vi tar en kikk på databladet, her ser vi at fordi produktet inneholder høy konsentrasjon av fosforsyre så er det et kraftig produkt som kan være etsende.

Vi kan derfor si at det vil få konsekvenskategori: «Stor konsekvens» og det får poengsum 3

Kal-X utsnitt SDS.jpg

Så ser vi på den vertikale kolonnen, hvor sannsynlig er det at man kommer borti produktet eller at en hendelse kan oppstå?

Fordi dette er et spesialprodukt så bruker vi det ikke så ofte. Kanskje vi bruker det når vi tar hovedrengjøring på et bad for å fjerne kalkrester eller på glass i nybygg før vi pusser vinduene for å fjerne byggstøv.

Fordi vi sjeldent bruker det, men fordi vi kanskje bruker produktet konsentrert og ikke utblandet, så kan vi si at det får sannsynlighetskategori: «Sannsynlig» og det får poengsum 2

Så multipliserer vi sammen poengsummen: 3 x 2 = 6 Høy risiko. Tiltak NÅ

Risikovurdering Kal-X.jpg


Det vil si at for Kal-X må vi sette i verk tiltak før vi bruker produktet. Da bør vi også tenke over hvilke forskjellige scenarier det er lurt å beskytte oss mot.

For å komme i gang kan vi få tips om vi kikker i seksjon 8 i sikkerhetsdatabladet

Seksjon 8 SDS Kal-X.png

Det er fort gjort å få en sprut i øyet, så et fornuftig tiltak er å alltid bruke briller.

Fordi produktet er etsende er det også anbefalt å alltid bruke nitrilhansker.

Om man bruker produktet på en slik måte at det er fare for mye søl og sprut på klærne, så kan man også vurdere å bruke overtrekksdrakt eller annen form for beskyttelse.

Hvis du bruker produktet i spray-form eller jobber på en plass med lite ventilering kan det også være lurt å vurdere å bruke maske med ABEK1 gassfilter.

 

Til slutt kan vi samle all informasjon i en tabell for å vise resultatet av risikovurderingen og vise hvilke tiltak som er truffet for å minimere risikoen:

Eksempel utfylt risikovurdering.jpg

Hvis risikovurderingen gir en verdi over 6 og tiltak er nødvendig er det lurt å sette en tidsfrist for når tiltaket skal være gjennomført, det kan for eksempel være å plassere ut hansker, vernebriller og øyeskyll i bøttekottet. Da vet vi om tiltak er gjennomført og alt er i orden eller om det trengs å tas tak i.

Hvor ofte bør man risikovurdere vaskemidler?

Det varierer og er opp til dere.

Vi ville anbefalt å gjort det en gang i året eller hvert andre år. I tillegg ville vi laget en risikovurdering på alle nye vaskemidler som dere tar i bruk som er merkepliktige.

Da kan du være sikker på at dere alltid er up to date og at dere jevnlig går igjennom vaskemidlene slik at dere er sikre på at dere får oppdatert listen i tilfelle det er endringer. Det er også lurt å ta en runde i bøttekottene og snakke med de ansatte for å sjekke at tiltakene gjennomføres og at folk har det de trenger for å jobbe trygt.

Om du kunne tenke deg eksempelet på risikovurderingen i excell-format må du gjerne kontakte oss, så kan vi sende deg det.

 

Lykke til!

 

Kontakt oss

Har du spørsmål, kommentarer eller gode tips du vil dele? Ta kontakt så svarer vi deg så snart vi får mulighet.

KONTAKT OSS

Flere blogginnlegg

Gratis Softwash-Kurs

Gratis Softwash-Kurs

Fredag 26.april i NSP`s nye lokaler i Oslo

Godkjenning av renholdsfirmaet ditt hos Arbeidstilsynet

Godkjenning av renholdsfirmaet ditt hos Arbeidstilsynet

Hvordan gå frem og hvorfor er det et krav?

VÅRKAMPANJE HØYTRYKKSPYLING!

VÅRKAMPANJE HØYTRYKKSPYLING!

Opptil 60% rabatt på en rekke produkter!

Fasadevask

Fasadevask

Hvor ofte, hvilke metoder og hvilke typer fasader finnes?

Softwash vs Høyttrykkspyling

Softwash vs Høyttrykkspyling

Hvilken metode er best?